Bokanmeldelse: En satire over «typisk norsk»

BOKANMELDELSE
Ofotingen anmelder Siri Fjellvang Tobiassens roman «Tilbake til Evigendt».
Utgitt av forlaget Norske Bøker. 340 sider. Anmeldt av Siv Anita L. Berg

Siri Fjellvang Tobiassen debuterte med boka «I Evigendt» i 2009. Nå er den frittstående fortsettelsen kommet, med flere nordnorske gloser.

Boka handler om Oda og sønnen hennes Ask, 15 år etter den første turen deres til Evigendt. Oda er livstruende syk, Ask er blitt voksen og verden er ikke lengre det den engang var.

I Evigendt er det problemer, Samherskeren har gjort et forsøk på å ordne opp i kaoset han stelte i stand, ved å få hentet en rektor fra jorden. Han tror at en «rektor» er det som skal til for å skape system og orden i Tårnbyen og «dalstroka innafor». Dessverre har han ikke tatt med i beregningen at levende vesener fra jorden forandrer seg, og utvikler seg som oftest til det verre hvis de ikke får riktig og god veiledning underveis.

Rektor gjør sitt ytterste for å innføre det norske skolesystemet, og ellers alt som er typisk norsk. For leserene er dette til tider hysterisk morsomt, for man kjenner igjen det aller meste.

Dragen Maks havnet i en tidsforskyving og dukker opp i Evigendt 15 år senere enn han hadde trodd. Som nykomling ser han at noe er nødt til å bli gjort, og det må skje snart. Han møter på flere med samme mening og sammen legger de en plan. Kjærligheten for Oda har ikke minsket, og i all hemmelighet reiser Maks til jorden for å hente henne.

Folk og fe (og andre vesener) fra Evigendt husker historiene om Oda og Ask og tidsproblemene, men den hele og fulle sannheten kom aldri frem for 15 år siden og man har delte meninger om at det kommer flere fra jorden. De aller fleste ønsker både rektor, Oda og Ask langt pokker (også kjent som Tellus) i vold.

Og da er alle de allierte samlet og opprøret kan begynne. Vil de klare å avsette rektor?

Boka er skrevet med et utrolig fargerikt språk, og det brukes mange nordnorske ord og vendinger. Jeg elsker alle ordspillene i boka, og dem er det mange av. Det kan deles ut en «B-lønning», eller man kan møte vesner som «bedrage, oppdrage, utdrage, synsbedrage». og mange, mange flere.

Boka er lettlest, og det er gode beskrivelser av både steder, mennesker, vesener og tanker. Historien er logisk og lett å følge med på. Jeg er imponert over måten hele Evigendt er satt sammen på, det virker troverdig.

Det er skrevet om hvert vesen sin levemåte på en fantasifull og spennende måte. Alle har sin plass og sitt levesett, som stort sett er veldig forskjellig fra andre vesener. Det er dette rektor prøver å få bukt med. Han mener at alle skal lære de samme tingene og ha lik mulighet til å mestre alt.

Boka er så full av beskrivelser og humor at man gjerne leser den mange ganger. Hos meg kommer den til å stå slik at den vises i bokhylla.